5 og et halvt år.

Helgens store høydepunkt var fredag. 5 og et halvt år er gått siden jeg fikk et epileptisk anfall når jeg var ute og kjørte bil og havnet i et steingjerde. Siden den gang har jeg gått uten sertifikat på bil pga anfall. Få i året, men jevne anfall. De første årene var jeg glad for de få anfallen jeg fikk. Jeg kunne bruke det som unskyldning for å slippe å kjøre bil. Det var en påkjenning å tenke på å sette meg bak rattet igjen når jeg hadde opplevd å få anfall når jeg kjørte bil.Men etterhvert som tiden gikk og jeg fikk det på avstand klarte jeg å komme over den angsten. 2 år er gått siden jeg hadde det siste. Jeg fikk igjen for å være 5 uker på SSE (spesialsenter for epilepsi)for 2 år siden. Da var det flere ulike tester av ulike varianter av EEG. Det lønte seg til slutt. Jeg fikk et anfall med nesten 30 elektroder festet til hode, og nevrologene kunne finne ut hvilken type epilepsi jeg hadde. Ja, det er mange forskjellige varianter epilepsi. Dette resulterte i at jeg fikk en ny type medisin i tillegg til de jeg gikk på, og nå har det som sagt gått 2 år siden sist anfall, og nevrolegen jeg går fast til på SUS kunne skrive en attest på at det nå var forsvarlig at jeg kunne kjøre bil igjen. På fredag formiddag fikk jeg attest fra min fastlege og kunne reise inn til biltilsynet med mine attester og få førerkortet tilbake. En liten stund såg det litt mørkt ut, da det visst var nye regler for å få førerkortet tilbake. Det var ikke lengre biltilsynet som skulle ha attestene, men politiet, og jeg skulle få en av de og ta med meg til biltilsynet. Det er ikke uten grunn at "den vanlige mann i gaten" ikke vet hvordan en skal gå fram, når det kommer nye regler og biltilsynet ikke får beskjed om det. Men saksbehandler på biltisynet viste en flott forståelse for meg, og etter litt forhandlinger med politiet fikk hun lov å fakse attestene over til politiet slik at hun kunne gi meg førerkortet på fredag. Det er herligt når noen møter deg med forståelse og ønsker å bruke sunn fornuft.

Nå er det å spare på penger. Så får jeg nok råd til å kjøpe meg en bil til slutt. Men i mellomtiden skal jeg glede meg over å ha fått sertifikatet tilbake.